10 grunner til at Bibelen er troverdig

Lørdag 28. januar talte jeg over temaet i overskriften. Det ble, selvfølgelig, ikke nok med 30 minutter på et slikt tema. Derfor lovde jeg å legge ut en utfyllende artikkel om dette på Salem.no – Vel, her er den. Sammen med noen kildehenvisninger og forslag til videre lesning/høring. God lesning.

La meg begynne med å betrygge dere med noe. Vi har en tendens som kristne til å tro at de aller fleste historikere ikke vil anerkjenne Bibelen som en god historisk kilde. Dette er ikke sant.
Det som derimot er sant, er at det er tre typer akademikere når det kommer til Bibelen.

  1. Det er skeptikerne, det er de som snakker med store bokstaver og er god på overskrifter: «Jesus var homofil!» Det får mye mediedekning fordi det selger blader.
  2. Så har du apologetene som forsvarer kristen tankegang mot disse skeptikerne. De får så mye medieplass som de karrer seg til, og kanskje mest som en kort respons til de store overskriftene til skeptikerne.
  3. Og så har du den største andelen av forskere: Det er de som studerer Bibelen som en antikk kilde, og som behandler den med samme respekt som alle andre antikke kilder. Men disse hører du sjelden fra fordi avisene ikke selger med overskrifter som «Jesus brøt antikk bordskikk.» De aller fleste historikere som spesialiserer seg på bibelen og på antikke kilder, er av den forståelse av at bibelen er en troverdig kilde. Det finnes mange grunner for det.

Overskriften sier 10 grunner for at Bibelen er troverdig. Det finnes flere. Men vi har ikke tid til 10 engang. Derfor skal noen kort nevnes, så skal vi dykke dypere i noen av dem.
Så til spørsmålet vårt: Hvorfor er bibelen troverdig?

1: Utenombibelske kilder

Mange hopper rett til et bibelvers når de skal forklare at bibelen er troverdig. Men vi må nok innse at i dagens Norge, er det ikke bibelvers et gyldig argument å argumentere for at Bibelen. Da mangler vi et grunnlag å argumentere på som begge parter anser som gyldig.

Så la oss begynne med kilder om Jesu liv utenfor Bibelen. For det har seg slik at Jesus blir nevnt i 11 ganger i 9 utenombibelske historiske troverdige kilder. Den viktigste er kanskje Tacitus, en romersk historiker. Så å si alt vi vet om Roma i det første århundret har vi fra ham. Han er anerkjent som kilde på antikken. Han skriver om de kristne: «Denne gruppen mennesker går under navnet kristne. Opphavsmannen til denne sekten var Kristus som under Tiberius regjering ble dømt til døden av Pontius Pilatus. Denne fordervelige overtro ble bare midlertidig undertrykt før den blomstret opp igjen. Og det ikke bare i Judea som var ondets opphavsted, men også i Rom hvor alskens avskylige og skammelige ting flyter sammen og trives.» (Annales 15,44)

En annen viktig kilde er Josephus, en jødisk historiker. Han skriver om Jesus: «På den tid var det en vis mann som ble kalt Jesus, og hans vandel var god. Han var kjent for å være rettskaffen. Mange av jødene og mange av andre nasjoner ble hans disipler. Pilatus dømte ham til korsfestelse og død. Men de som var blitt hans disipler ble ikke frafalne. De fortalte at han hadde vist seg for dem tre dager etter korsfestelsen, og at han var i live. Følgelig var han kanskje Messias, som profetene hadde fortalt skulle gjøre under. Og den kristne stamme som fikk navnet sitt fra ham er ikke utryddet til denne dag.» (Antiquities 18,55-59)

Men det er også 9 andre henvisninger i 7 andre utenombibelske kilder om Jesus. Sammen gir de et bilde av en Jesus som ble kalt Kristus, helbredet mennesker, hadde disipler, var opphavsmannen til den kristne troen, hadde en bror som het Jakob og som ble korsfestet av Pontius Pilatus. Kildene viser også at disiplene hevdet at han stod opp igjen etter tre dager, at de trodde han var Messias og at troen på han spredte seg.

Dermed sitter vi med troverdige, høyt anerkjente og samtidige kilder som bekrefter et bilde av Jesus som vi kjenner igjen fra det nye testamente. Ingen av kildene som nevner Jesus, går imot det Bibelen sier om han. Det er faktisk anerkjent av historiske forskere at Jesus har levd, at han gjorde mirakler, at han ble korsfestet og at han ble kalt Kristus. Slik jeg forstår det, er det ytterst få historikere som vil betvile det.

Men du har selvfølgelig noen. Blant annet Richard Dawkins som er en av de kjente ateistene. Han viser til en Professor på London University som vil hevde at det i det hele tatt kan trekkes i tvil at Jesus har levd. Vi kan være redde når slike argumenter fra professorer på London university kommer. Men Dawkins glemmer å nevne at vedkommende er professor i tysk språk.

En rask sjekk av historiske forskere vil vise at det overvelmende flertallet kan gå god for Jesu eksistens.

2: Tidlige vitnesbyrd

Et spørsmål: Dersom du vil at en historie skal være sann, ønsker du da vitner som er nær hendelsen i tid, eller langt fra hendelsen i tid?
Ja, vi ønsker selvfølgelig at vitnene ligger nær hendelsen i tid for å gi oss et mest mulig troverdig bilde av det som skjedde.

La oss sette kildene om Jesus i kontekst.

  1. Kildene vi bruker på Muhammed og hans liv er skrevet 125 år etter hans død. De ble redigert i 50 år til etter det.
  2. Kildene vi har på Siddharta Gautama (Bhudda) ble skrevet 350 år etter hans død.
  3. Den beste kilden vi har på Keiser Tiberus’ liv ble skrevet av Tacitus ca 77 år etter hans død. Det er den beste kilden vi har på Tiberius.
  4. Dersom vi ser på Jesus da: Den seneste kilden vi har på Jesus er ca 65 år etter hans død. Dvs at den dårligste kilden vi har på Jesus er bedre enn den beste for Tiberius. Og likevel er det få som stiller spørsmålstegn om det vi vet om Tiberius.

I tillegg til dette har forskere undersøkt bekjennelsen i 1 Kor 15,3-5. (Om Jesus som døde for våre synder etter skriftene, ble begravd og oppreist på den tredje dag, etter skriftene og at han viste seg for Peter og de 12 disiplene.) Denne bekjennelsen var muligens i bruk allerede år 35. Bare måneder etter Jesu død. Det viser oss at historien om Jesus ikke vokste frem over tid, men at det sirkulerte bekjennelser om han umiddelbart. At vi har så tidlige kilder på Jesu liv er med på å styrke troverdigheten og sannhetsgehalten i historiene vi leser i Bibelen.

Dette gjelder de tidligste kildene, og ikke nødvendigvis de manuskriptene vi sitter med. Derfor er det viktig med en annen test. Hvor lang tid er det fra kildene vi har, til de faktiske manuskriptene er klare? Altså: Hvor langt tid går det fra når hendelsene skjedde og til de kopiene av manuskriptene vi har nå? Og igjen: For at historiene skal være troverdige, ønsker vi et lite time-gap her.

Litt kontekst igjen:

  1. Pliny den yngre: En romersk historiker. Der gikk det 750 år fra original kilde til manuskript vi har
  2. Julius Cæsar: Det gikk 1000 år fra kildene på hans liv til manuskriptene vi har
  3. En av Platons bøker: 1200 år.
  4. Hvordan kommer det nye testamente ut i denne testen? Jo, vi har manuskripter som er skrevet 50 år etter de faktiske hendelsene. Og vi har Johannesevangeliet i sin helhet i år 130 e.kr. Det er ca 40 år etter at det ble skrevet. Til slutt har vi hele det nye testamentet samlet i år 325 e.kr.

Her ser vi at vi kan være frimodige på Bibelens vegne når vi ser det i sammenheng med andre antikke kilder.

3: Manuskriptenes antall

Neste punkt. Et spørsmål til: Dersom du skal undersøke om en historie er sann, er det bra å ha få vitner, eller er det bra å ha mange vitner?
Ja, ren logikk sier at en ønsker flere vitner på å bekrefte en historie.

La oss igjen sette Bibelen i kontekst til andre kjente, samtidige personer.

  1. Vi har 10 kilder til livet om Julius Cæsar
  2. Vi har 20 manuskriper til Tacitus, den mest troverdige romerske historikeren.
  3. Til Homer sin bok Illiaden har vi 643 manuskriper. Det er faktisk veldig bra!
  4. Og her kan vi nesten la applausen fare: Vi har 24.633 manuskripter til det nye testamente!
    (Illiaden er nr to på liste. Nesten 24.000 manuskripter bak det nye testamente.)

Dette betyr at historien om Jesus er uendelig mye mer bevitnet enn Julis Cæsar og Aleksander den store. Ingen tviler på dem. Men reservasjonen mot Jesus har nok noe med hvem Jesus sa at han var. Cæsar og Aleksander angår ikke deg, men Jesus må du ta stilling til.

I dette argumentet med manuskriptenes antall kan vi faktisk få noen innvendinger mot oss. Men det tåler vi. Aldri vær redd for en innvending mot troen din. Bli med innvendingen og gransk den, finn sannheten.
Innvendingen kan være: «Ja, men det er mange feil i de manuskriptene. Det er jo mellom 300.000 og 400.000 forskjellige variasjoner av de nytestamentlige tekstene.
Syns du det er sjokkerende? 3-400.000 skrivefeil? Ja, kanskje.

Det har seg slik at papyrys ble ødelagt og råtnet. Derfor måtte man stadig vekk kopiere tekstene til nye papyri. For hånd. Det førte til en del skrivefeil. Hvilke type feil er det snakk om da?
Av de 3-400.000 variasjonene, er 75-85% av dem stavefeil. Eksempel: Johanes i stedet for Johannes. Eller at «Han» er byttet ut med «Jesus» der det handler om Jesus. Ingen av disse variasjonene endrer noe på meningen i teksten.
Så er det noen forskjellige ordstillinger som er varierende. «Ikke gå dit» / «Gå ikke dit»
Og vitkigst: mindre enn 1% av de 3-400.000 variasjonene har noe å gjøre med meningen i teksten. Og ingen av dem har noe med en essensiell doktrine eller hendelse i kristendommen å gjøre. Treenigheten, jomfrufødselen, korsfestelsen, begravelsen og oppstandelsen er totalt uberørt av disse forskjellige variantene. Ingen teologiske sannheter står på spill på grunn av disse versjonene, ingenting av kristendommens hovedbudskap.

“There is no body of ancient literature in the world which enjoys such a wealth of good textual attestation as the New Testament.”
– F.F. Bruce –

4: Øyenvitners bevis og de smertefulle bevisene.

Greit, så langt har vi sett at vi har veldig tidlige vitner og veldig mange manuskriper til det Nye testamente. Men hver er det som står bak disse?
Forfatteren av Johannesbrevene skriver at de har hørt, sett og tatt på Jesus. Det er om det de har sett og hørt de skriver. (1 Joh 1, 1ff)
Peter skriver: «Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde dor dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans Guddommelige storhet.» (2 Pet 1,16)
Vi hørte ham og vi var med ham, skriver han senere.
Lukas skriver at «det ble oppfylt i blant oss,» og at han har fått det han skriver fra øyenvitner.

Dette hevder de som skriver Bibelen. Men ikke bare dem. For selve kriteriet for at en bok eller brev skulle få være med i det nye testamente var at de var skrevet av øyenvitner eller deres disipler. Det og at de var i bruk og var anerkjent av kirken.
Leser vi tekstene, ser vi at det finnes mange detaljer som ikke andre enn øyenvitner kunne se. Ting ingen forfatter ville funnet opp, men som en måtte være der for å se. For eksempel nevner Johannes at disiplene en gang fanget 153 fisk (Joh 21,11). Det er en detalj som er totalt overflødig, men som er der fordi Johannes talte dem. Sånne små hint som gir oss tillit til at disiplene var øyenvitner, de forteller det de så og det de hørte. 

Og disse øyenvitnene var så gira på å få frem sannheten at de ofret alt. Her kommer de smertefulle bevisene inn. Alle Jesu disipler, bortsett fra Johannes, ble drept på grunn av sin tro. Johannes satt i fengsel til han døde.
Helt seriøst: Hva hadde de å tjene på å finne på en historie om Jesus og så gå i døden for den dersom det var en løgn? Hva hadde de å tjene på å insistere på at de fortalte sannheten?
På grunn av det ble de kastet ut av synagogene, de ble slått, torturert, forfulgt og drept.
Her har du en gjeng som menneskelig sett har alt å tjene på å si at det de har skrevet og fortalt bare er oppspinn. Det ville vært den tryggeste veien for dem. Men deres martyrium vitner om at de ikke kunne forlate det de hadde sett og opplevd. Ville du dødd for noe du visste var en løgn?

“It is no moderate approbation of Scripture that it has been sealed by the blood of so many witnesses, especially when we reflect that they died to render testimony to the faith …with a firm and constant, yet sober, zeal toward God.”
– John Calvin –

 5: Historiske og geografiske detaljer

Myter blir til ved vage detaljer. I land bortenfor sol og bortenfor måne eller i in al galaxy far, far away. Bibelen har ingenting til felles med slike innledninger. For den gir nøyaktige historiske og geografiske detaljer.
Lukas er helt rå her. Han snakker om hvem som var konge når det skjedde, hvem som hadde vaktskift i tempelet, hvem som var keiser og landshøvding. Han er ikke redd for å tidfeste hendelsene, slik at du liksom kunne spørre alle som levde da om det han skriver stemte.

Luk 3,1f «I keiser Tiberius’ femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da…»
Det er liksom ikke grenser heller. All informasjon skal med. Dette gjør at Lukas er blitt anerkjent som en meget troverdig kilde av til og med skeptiske forskere.

For det andre ser det ut som om forfatterne i Bibelen har svært god kunnskap om geografien, været, samfunnsforhold og politikken på tiden Jesus levde. Forfatterne gir svært mye informasjon om kultur, geografi og historie, informasjon som viser seg å være korrekt. Til og med de mest brukte navnene i Israel på denne tiden, ser ut til å stemme overens med de mest brukte navnene i evangeliene. Alt dette er svært imponerende med tanke på at minst 3 av de 4 evangeliene, ifølge nyere evangelieforskning, er skrevet utenfor landet Israel. Dette tyder på at evangeliene ikke er konstruksjoner skapt i ettertid. Det tyder tvert imot på at evangelistene har vært svært nøyaktige, de har ikke slurvet med fakta.

Å ha en slik detaljkunnskap tydet på at de som har skrevet evangeliene virkelig visste hva de skrev om. De kjente til forholdene.

6: Arkeologiske bevis

Ved flere anledninger er det blitt stilt spørsmålstegn ved om bibelens forfattere bare har funnet opp ting i og meg at det ikke er funnet arkeologiske beviser for det som er skrevet.
La oss for eksempel ta verset i Joh 5,2: «Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.»

Her ville en arkeolog for noen år siden sag: «helt umulig!» Vi har gravt rundt hele området der Saueporten er og ikke funnet noe som ligner på en dam, og i alle fall ikke med fem bueganger. Det ble publisert artikler om at det kanskje kunne være symbol på noe annet. Språkforskere skrev på artikler og publiserte teorier. Helt til en dag de graver en litt annen plass. Hva finner de? Et basseng. Og hva mer? Fem bueganger.

Dete er et veldig raskt eksempel. Men det samme skjedde med Siloam dammen i Jerusalem. I tillegg har senere arkeologi bevist at måten det nye testamente beskriver samfunnet i Galilea stemmer på en prikk i forhold til de arkeologiske bevisene. Man har også funnet en kirke som har en mosaikk hvor man beskriver Jesus som Gud, dette i god tid før kirkemøtet i Nikea som Da Vinci koden og Jehovas Vitner mener er starten på at man begynte å tilbe Jesus som Gud.

Vi har altså de arkeologiske bevisene som vi ville ventet å finne dersom evangeliene var sanne. Og mange flere beviser som peker i den retningen enn en ville trodd om de ikke var sanne.
Bibelen forteller oss det som arkeologien nå i senere tid bekrefter er historisk sant. Arkeologer har faktisk så langt jeg vet ikke finnet arkeologiske funn som går imot Bibelen. Den har snarere bekreftet dens troverdighet. Jo mer de graver, jo større troverdighet får Bibelen. Gang på gang har de bibelske detaljene vært mer troverdige enn forskere sine antagelser.

7: Flaue vitnesbyrd

Prinsippet for dette argumentet for Bibelens troverdighet ligger i at dersom et vitne først og fremst bryr seg om sannheten, vil det også fortelle om hendelser som kan være flaue eller som kan gå på bekostning av ens egen person eller av saken en fronter. Tanken bak er at mennesker lyger enten for å se bra ut, eller for å slippe unna skyld i en sak. Det ikke er noen som finner på løgner for å få seg selv til å se dårlig ut, med mindre en faktisk forteller sannheten. Det høres litt banalt ut, men det er faktisk en vanlig metode å bruke i kritisk historisk forskning. Det som er flaut for forfatteren eller for saken, er sannsynligvis sant.

Og akkurat på dette prinsippet kommer Bibelen usedvanlig bra ut. Forfatterne og hovedrollene blir ofte fremstilt i svært lite smigrende lys. Når Jesus trengte støtte, forlot alle disiplene ham. Han som er en av de mest sentrale skikkelsene i kristendommes begynnelse, Peter, fornekter Jesus tre ganger. Hvis du vil finne på en historie, så fremstiller du ikke en så sentral rolle slik. På et tidspunkt kaller Jesus til og med Peter for Satan. Tror du det er et bra påfunn om du vil fronte en sak.

Mange steder ser vi at disiplene ikke forstår hva Jesus snakker om. (Mark 9,32: Luk 18,34, Joh 12,16)
Og de skriver det rett ut: Vi forstår ikke. Slik gjør du bare ikke om du prøver å dikte opp en religion. Da skal de 12 liksom være helter.
Og oppstandelsen burde jo vært tidenes seiersgang for disiplene. Men da tvilte de. Og de som først oppdaget den tomme graven og så den oppståtte Jesus først var kvinner. Dett er jo et kronargument for oppstandelsen. Kvinner var ikke engang sett på som gyldige vitner i en rettssak, men så skal de være de første vitnene til oppstandelsen! Det finner du ikke på om du vil fremstå som perfekt. Bare om du skriver sannheten.

Det står til og med om opphetede debatter mellom Peter og Paulus. De er uenige om prinsipper. Ville du funnet det opp dersom du skulle lage en god sak? De to mest sentrale skikkelsene uenige?
Og det er mange flere eksempler på flaue vitnesbyrd. Disiplene er noen pyser. De gjemmer seg. Jesus, skriver de, ble sett på som gal (Mark 3,21. 31). Ville du hatt med det i en oppfunnet religion? Han ble ikke trodd av sin egen familie og han ble korsfestet. Den verste død for en kriminell. Dette er ikke påfunnet. De skriver det fordi det er sant. De ville aldri funnet på å skrive dette om de skulle skrive en løgn.

Bibelen er smertefullt ærlig. Den skriver om Jakob, som er stamfar for det utvalgte folket som en svindler. Moses som er lovgiveren er en usikker leder og en morder som flyktet for livet i 40 år. David som er den store kongen, generalen og åndelige lederen drepte en annen mann fordi han gjorde kona hans gravid. Guds folk blir beskrevet som verre enn Sodoma og Gomorra. Den snakker om en fremtid som er full av vanskeligheter. Dette finner du ikke på for å lokke folk til å tro. Dette skriver Bibelen fordi det er sant. Ingen finner på slikt.

8: Bibelens indre koherens

Dette argumentet har med Bibelens helhet å gjøre. Det er kanskje vanlig å tenke at Bibelen er én bok. Men det stemmer ikke. Hele Bibelen er en samling av 66 forskjellige bøker. Og bare i det nye testamente er det 27 bøker med 8-9 forfattere. Disse bøkene sirkulerte i Lilleasia uavhengig av hverandre. Paulus visste ikke nødvendigvis hva Markus hadde skrevet om, og Peter hadde nok ikke nødvendigvis kontroll på alle Paulus sine brev. Men likevel gir de et helhetlig bilde som stemmer overens med hverandre.

Her er det et viktig prinsipp i forskningen som slår gjennom. I mangel på et norsk begrep: «Criterion of multiple attestation.» Tanken der er at når flere kilder uavhengig av hverandre får ca det samme bildet av en person eller en historisk hendelse, da er saken mer troverdig. Det er som rykter. Du kan høre noe som er helt utenomjordisk, men jo flere vitner du får uavhengig av hverandre, jo mer troverdighet får saken.

Igjen skårer Bibelen utrolig høyt. Mer enn 30 forskjellige forfattere skriver 66 bøker over en periode på 1600 år. Dette blir skrevet på tre forskjellige språk i mange forskjellige land. Og av mennesker i alle sosiale samfunnslag. Fire hundre år utgjør en stille periode mellom det gamle og det nye testamente. Men likevel, fra 1. Mosebok til Åpenbaringsboken forteller alle disse bøkene til sammen én historie. Sammen gir de koherente svar på de viktigste spørsmålene. Og siden de er så samstemte ser vi at det er 66 forskjellige bøker, men likevel én bok som forteller historien om Skapelse, syndefall, frelse og livets to utganger. At alle bøkene samstemmer så bra, vitner om at Bibelen ikke er tilfeldig, men at den har et overordnet mål, slik som den påstår.

En annen ting på dette med Bibelens indre koherens har med profetier å gjøre. Bare Jesus alene oppfyller over 300 profetier som er skrevet hundrevis av før før han ble født. Også profetier et spedbarn som han ikke hadde noen kontroll over. Jeg mener: Profetier om hvor han skulle bli født, hvordan folk ville ta imot ham, hvordan han skulle dø og begraves. Hvordan skal dette forklares utenom at profetiene er myntet på ham? Les Jesaja 53. Hvem handler det om? Helt åpenbart Jesus. Oppfylt til punkt og prikke. Hvordan gjør vi rede for dette utenom å ta Gud med i regningen. Han som planla alt for å frelse menneskene.

«The very dimension of the sheer fulfillment of prophecy of the Old Testament Scriptures should be enough to convince anyone that we are dealing with a supernatural piece of literature….God has himself planted within the scriptures an internal consistency that bears witness that this is his Word.»
– R.C. Sproul –

9: Forandrede liv

Dette argumentet finner vi faktisk utenfor Bibelen. Hva Bibelen har gjort med mennesker opp igjennom tiden? Ikke-troende har ofte pekt på at man kan lese Bibelen uten å bli forandret av den. Men historien er jo faktisk veldig preget av mennesker som ble forandret av Bibelen. De ti bud er grunnlaget for lovgivning i mange land og i konvensjoner. David sine salmer har trøstet mang en sørgende. De forandrede livene til Paulus, Augustin, Martin Luther, William Wilberforce, Leo Tolstoj, CS Lewis og Mor Teresa bærer vitnesbyrd om kraften i Bibelens budskap. Til og med nasjoner er blitt forandret. Kelterne i Irland, de ville vikingene i Norge når Kvite-krist kom og Aucaindianerne i Ecuador har blitt forandret av Guds ord og av Jesu budskap.

Når Billy Graham talte i Shreveport, Louisiana, skjedde det store endringer i samfunnet. Alkoholsalget gikk ned 40% og salget av Bibler økte med 300%. Om en av hans aksjoner i Seattle er det skrevet at «flere skilsmissesøknader ble trukket» og i Greensboro, North Carolina, var rapporten at «hele den sosiale strukturen i byen var påvirket.

Og les gjerne dette, hentet fra William Barclays kommentar på Markus: «One of the great stories of what Christianity can do came out of the mutiny on the Bounty. The mutineers were put ashore on Pitcairn Island. There were nine mutineers, six native men, ten native women and a girl, fifteen years old. One of them succeeded in making crude alcohol. A terrible situation ensued. They all died except Alexander Smith. Smith chanced upon a Bible. He read it and he made up his mind to build up a state with the natives of that island based directly on the Bible. It was twenty years before an American sloop called at the island. They found a completely Christian community. There was no gaol because there was no crime. There was no hospital because there was no disease. There was no asylum because there was no insanity. There was no illiteracy; and nowhere in the world was human life and property so safe. Christianity had cleansed that society.»

Jeg tror vi ser konturene av en bok som har mer kraft til å frelse, forandre, forbedre og glede mennesker enn all annen verdens litteratur til sammen. Bibelens ord har forandret livet til millioner, ja milliarder av mennesker. Alkoholikere, rusmisbrukere, kriminelle, slaver og hverdagsmenn. Det er dens kraft. Hvilket menneske kan skrive en slik bok?

10: Jesu og Den Hellige Ånds vitnesbyrd

Dette argumentet måtte med på bekostning av mange andre. Jeg tror Bibelen er Guds ord og troverdig fordi Jesus selv sier at den er det. Han sier også at den handler om ham selv. Det ser vi også fra Bibelens enhet og alle profetiene som vi har sett på. Jeg vet at du må være en kristen for å tro dette siste argumentet, så ikke reager med en gang om du ikke er kristen. Men dette argumentet er på mange måter mitt vitnesbyrd. For Gud sier i sitt ord at Bibelens budskap er virksomt i den som tror. Dette har jeg erfart i mitt liv.

Den Hellige Ånd, som er Gud, arbeider i oss gjennom Bibelen. Det har jeg erfart i løpet av mange år med bibellesning. Bibelen gjør noe med meg. Den gir meg nok til å stå på talerstolen uke inn og uke ut og la hjertet flyte over av hvem Gud er og hva han gjør for oss. Også det er slik at den Hellige Ånd jobber i den som er kristen slik at vi kommer til et sted der vi ikke trenger noe argument for at Bibelen er troverdig. Vi vet det fordi vi har en relasjon med han som skrev boken, med Gud.

Jesus sa: Jeg er den gode hyrde, og mine sauer kjenner min stemme. Slik er det. Jeg kjenner hans stemme, og jeg kjenner den igjen i Bibelen.
Du kan kanskje si at det er rein overtro.
Nei, vil jeg si. Det er min erfaring. At Guds ord taler til meg, at det er sant og at det er trygt nok til å stole på. Min erfaring trenger ikke noe argument. Jeg har opplevd det. Jeg er Guds barn, og jeg kjenner Guds stemme.

Du kan også få denne erfaringen. Joh 7:17: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»
Vi tenker: «Gud, vis meg at Bibelen er sann, så skal jeg tro og være lydig.»
Gud sier til oss: «Bare vær lydig mot Bibelen, så skal du få se at den er sann.»
Prøv og smak! Kjenn at Bibelen er troverdig!

Hva så?

Du som er skeptisk til den kristne troen. Jeg vil invitere deg til en sannhetssøking. Gå gjennom disse argumentene og tenk for deg selv, er de overbevisende? Les i Bibelen og undersøk om det stemmer.
En forensiker som jobber med kalde saker gikk igjennom Markusevangeliet. Han sa at Markus har etterlatt seg alle spor som du leter etter for å finne er kredibelt vitnesbyrd. Se på det med FBI øyne.

Hvis vi skal være historisk korrekte, og det skal vi, så kan vi med 99% vitenskaplig sikkerhet tro at vi leser øyenvitners beskrivelse av hva de så Jesus gjøre og hva de hørte han si. Tenk på det når du leser noe fra Bibelen. Du kan ikke bortforklare at det skjedde.
Hvis det står i Bibelen at Jesus sa noe, så har vi all grunn til å tro at han sa det. Hvis det står at han gjorde noe, har vi all grunn til å tro at han gjorde det. Vi må ta Bibelens ord på alvor dersom det stemmer.
Og hva er budskapet? La Jesus si det selv: «For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Mark 10,45)

Jesus kom som en løsepenge for oss. For å tjene oss.
Trenger vi det da? Er vi i det hele tatt fanget? Er det ikke derfor folk betaler løsepenger?

Bibelens Budskap er at vi alle kommer til kort på den moralen Gud krever av menneskene. Vi greier ikke å leve opp til Guds hellighet. Derfor kan ingen slippe inn i en himmel. Den ville jo ikke vært perfekt om det var syndere der. For å skape en rettferdig og god himmel, må Gud utelukke urettferdighet og synd. For at det ikke skal være smerte, må Gud utelukke det som skaper smerte. For at ingen skal gråte, må Gud utelukke det som kan såre. For å sammenfatte: For å få en rettferdig himmel, kan syndere ikke slippe inn.
Men så sier Jesus at han kom som en løsepenge for oss. Han tok vår straff, slik at vi blir kjøpt fri fra den ved hans død. Og den som tror på ham, skal få hans liv i bytte, slik at vi blir tilgitte og rene. Han fortjente en plass i himmelen og den vil han gi deg siden han tok din plass på korset. Derfor kom han.

Han ble straffet for deg. Og hans liv er en gave til deg. Og det kan du ta imot ved å si takk til Jesus og leve i troen på ham. For på den måten elsket Gud verden: At han gav sin sønn, Jesus, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Tror du dette? Bevisene er mange!

Kilder og videre lesning

Her kan du høre den opprinnelige talen:

Damaris

SnakkOmTro

Taleserie fra Saddleback church