Ord som frister

En andakt av Kristine Rande

Mang en gang kan man høre folk si «alle lyger jo av og til». Det skal ikke mye til for å slå en liten løgn nå og da, og mange påstår at det ikke spiller noen rolle. Men stemmer det?

Efeserne 4,25. ”Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.”

I helt, helt spesielle tilfeller er det kanskje nødvendig å lyge, men normalt burde det være mulig å unngå. Selv små løgner om at man skal til tannlegen eller at man må til en syk venninne, kan sette i gang et negativt tankemønster. Og har man først akseptert at det er ok å komme med små løgner nå og da, er terskelen lavere for å komme med litt større løgner senere. Ting går gjerne gradvis.

Tillit og troskap. Det er ikke til å komme ifra hvor mye dette faktisk blir verdsatt! Jeg tror de aller fleste mennesker setter dette høyest på listen hva angår vennskap og forhold. Grunnen er enkel: mistillit og løgn er ødeleggende – veldig ødeleggende. Det er giftig. Så giftig at man kanskje aldri vil kunne føle seg trygg på en person igjen. Å velge å si sannheten, selv om det kan være vanskelig, kan være med på å lege de største sår.

Hvordan ville samfunnet ha vært dersom det var større respekt for sannheten? Gir man seg selv et løfte om ikke å lyge – selv ikke om de minste, tilsynelatende ubetydelige ting, da skaper man et sterkere skille mellom sannhet og løgn. Gjør man dette, blir man tilslutt «allergisk» mot løgn – noe som er en klar fordel i en verden der mange dessverre ubevisst blir immune. Det burde være naturlig for alle å føle sterkt ubehag når man er iferd med å si noe usant.  Tenk så mye bedre verden ville ah blitt dersom alle snakket sant?

Jeg vil oppfordre alle til å ta et valg i dag om å alltid snakke sant, selv i de små ting.  Vær tro i smått! Velg heller å ikke svare fremfor å lyge. Man bør føle ubehag når man snakker usant – fordi Gud er sannhet, og løgn er det motsatte.